It´s a trap! Scenariospilling på Kongsberg

En kald lørdagskveld bestemte Anders, Arne Kristian, Øystein og jeg at vi ville spille litt X-Wing igjen. Etter mange runder med 100 vs 100 dogfight ønsket vi litt variasjon - det var på tide med litt narrativ scenariospilling. Raskt kom vi frem til at den ene siden styrte rebellene og hadde to Rebel Transports som skulle unnslippe fienden. Mot seg hadde de en gjeng innleide premiejegere - hvem ville vinne?

Vi ble enige om 250 poeng på hver side og at rebellene måtte ha to stykk transporter. Disse skulle fly over brettet og ut på fiendens deployment-ende. Klarte rebellene dette, fikk de dobbelt poeng av hva skipene var verdt. Scum-siden fikk dobbelt poeng for hver transport de klarte å skyte ned. Utover dette spilte vi med vanlige poeng, spillet skulle slutte så snart transporterne kom til motsatt side. Vi spilte med ni asteroider og et brett på omtrent 100 cm X 120 cm.

Deployment

Øystein og jeg var rebeller og hadde laget hver vår liste. Jeg hadde en pimpa transport med maksimalt av overlevelsesoppgraderinger, backet opp av fire stykk Prototype Pilots med Chardaan Refit. Øystein hadde en ganske pimpa transport han også, samt Fat Han og Gemmer Sojan som eskorte. Mot oss sto to IG-88-ere, to Z-95-ere, en Y-Wing, Mist Hunter og to Kiraxer. Flere av disse hadde noen ekle raketter som skulle ta knekken på transportene våre.

Vi valgte å sette en transport på hver side og kjøre disse hardt oppover. Eskorten satt vi i midten slik at de kunne avskjære fienden der det trengtes. A-Wingene mine fikk i oppgave å fly i veien, noe de klarte flott. Scum-gutta bestemte seg for å i hovedsak gå mot vår venstre flanke, der min transporter gjorde sitt beste for å komme raskt frem. Med nesen mot fienden ble det stort sett brukt Reinforce på frontseksjonen som action.
A-Wingene kom raskt til unnsetning med Millenium Falcon like bak. Øysteins transport fikk dermed fly ganske uforstyrret i en god del trekk.

Det ser ut til at vi skal få transportskipene av brettet, men
ingenting er avgjort!

I andre trekk fikk vi noe ildgiving, blant annet ble det noe tøft å være IG-88. I trekk tre hadde jeg satt A-Wingene mine delvis i veien slik at den ene IG-en ble kjørt ned av transporteren min. Etter dette fulgte en god del trekk med mye ildgiving mot min transporter, men Han Solo måtte også kjenne en del av premiejegernes vrede. Ved hjelp av sperring fra A-Wingene fikk vi redusert antall skip som fikk skyte på transporteren med actions. Etter hvert klarte vi også å få skutt ned den andre IG-en. Da det så ut til at min transporter kunne komme seg forbi fienden, fløy prototype-pilotene over til den andre siden av brettet for å hjelpe Øysteins transport fra en sint Y-wing og en hissig Mist Hunter.

Ved siste trekk så vi at begge transportskipene kunne klare å komme av brettet uten å bli skadet. Vi

Fra vår høyre flanke.

hadde brukt en god del energi på å lade opp skjold vi hadde mistet og klarte dette greit, selv om det en stund så ganske skummelt ut. Merkelig nok var det veldig få skip som ble skutt i stykker, faktisk var det bare de to IG-88-ene som ble tatt av brettet. Millenium Falcon hinket seg hjem med ett enslig Hull Point igjen.

Vi var spente på om scenariet ville være jevnt og rettferdig og landet på at dette fungerte bra. Det var befriende moro å spille X-Wing på en litt annen måte enn det vi "alltid" gjør også.